Vennligst ikke skriv navn på butikker her. Legg dem inn på Trashwiki og link dit. Dette for å hindre at butikkeier ser at søpla deres snakkes om begynner å låse den inne.
Lever du av andres overskudd, eller er du bare nysgjerrig? Du er uansett hjertelig velkommen her!
Hvordan komme over terskelen til de sosiale myter ?
-
Jeg har alltid hatt lyst til å drive med container-dykking, og etter jeg har hatt en liten deltidsjobb innen dagligvarehandelen, har jeg fått innblikk i hvor mye mat som kastes hver dag som er fullt spiselig. Det var helr grusomt å se all den fine maten som bare ble kastet som søppel. det var til å grine av. Det var ikke lov til å ta med seg noe av maten fordi butikken var redd for at mattilsynet plutselig kanskje kunne dukke opp. Etter dette har jeg fått enda mere bensin på bålet om å gjøre gjenvenning til en total livsstil. Men det er en terskel å komme over. Som midtlivsårgang så ligger de sosiale normer og holdninger godt forankret av hvem som går i søpla for å finne etterladenskaper etter andre. Verden er helt annerledes i dag enn for bare 40 år siden, men alikevel sitter gamle myter og holdninger godt igjen i samfunnet. Hvordan skal jeg og andre gå frem for å komme over denne terskelen av samfunnets sosiale holdninger til hvem som kikker i søplekassene ?
-
Gode spørsmål her.
Først og fremst vil jeg jo si at det er flott at du ser problemene og vil gjøre noe med det!
Ett første skritt kan kanskje være å være bevisst på hvike varer man kjøper, på den måten at man prøver å kjøpe det man vet er helt fin mat, men som de fleste andre ikke vil kjøpe fordi det ser litt dårlig ut. På den måten hindrer man at det går i søpla. Jeg gjør det når jeg en sjelden gang iblant kjøper noe, f.eks. Fairtrade-bananer. Da ser jeg etter de bananene som ser verst ut. At de har litt svarte flekker gjør jo ikke noe, men det gjør at de ikke blir solgt og havner i søpla. Samme kan sies om pakninger som er litt skada, o.l.
Men det var jo ikke spørsmålet. :)
Hvordan komme over egne fordommer? Tja.. Kanskje det kan være en god idé å starte med å redde brød og andre bakevarer. Det fordi slikt ofte ikke ligger i containere, men i noen slags metall- eller plast-bokser ved siden av containerne. Det føles nesten som å bare ta dem ut av butikkhylla, bare utendørs. :) Terskelen for å gjøre det tenker jeg er en god del lavere enn å kikke i containere, samtidig står de ofte rett ved siden av søpla, så etterhvert kan det føles lettere å ta en rask titt oppi der også når du først er der. -
Den artikkelen her inspirerte i hvert fall meg til å være mer åpen om at jeg dumpster-diver: http://lesswrong.com/lw/mb/lonely_dissent/
"Lonely dissent doesn't feel like going to school dressed in black. It feels like going to school wearing a clown suit.
That's the difference between joining the rebellion and leaving the pack." -
Dette sliter jeg med også. Det å komme over barriæren, og slike tanker som "tenk om noen ser meg?", etc. Har tenkt på dette i flere uker nå, men har som, og har våget meg nesten fram ved de stengte butikkene, men istedet valgt å dra videre tomhendt. Utrolig vanskelig å komme i gang når jeg må gjøre det alene.
-
Jeg forstår. Men her, som så mange andre steder hvor man kan trenge litt ekstra mot tror jeg det kan være smart å tenke som så: Hva er det verste som kan skje?
De som evnt. måtte se deg. Vil de faktisk legge merke til hvem det er i det dunkle lyset? Vil du noen gang treffe dem igjen uansett? Det er vel kanskje lite sannsynlig.
Jeg forstår at det kan vøles flaut, men det er ikke noe å være flau over. Du redder en av verdens viktigste ressurser, god og sunn mat, fra å gå til spille og bli til et problem. Det er rene heltedåden! :) -
Det beste for meg er å dra med flere, være med i en gruppe. Jeg har ikke hatt food-diving, men har gjort container-dykking i forhold til møbler. Bor i Sandnes og søker flere her.
-
Å, har dere sett hu fantastiske dama på youtube, Whats for freegan dinner?
Hun koker akkurat det ned til noe veldig enkelt. For det er veldig enkelt. Om noen ser deg, så ser de deg og hva så? Det jeg syns hjelper masse er å ha med noen venner så man føler seg trygg. Har lært opp en del gamle damer, siden de ikke turte alene før de skjønte hvor lett det var. For det er så sinnsykt lett.
Jeg har blitt tatt på fersken av butikkmedarbeidere opp til tre ganger, og vet du hva? Ikke engang det var egentlig skummelt, i hvert fall ikke flaut. For vi har jo rett, så hva kan du tape?
Har hatt sykt mange konstruktive samtaler med forbipasserende fra oppi containere. Alle er jo enig med deg som dumpsterdiver, så du har bare en liten autoritet å sloss mot og være redd for. Hallo, dette er jo hipts og fresht og kult og tilogmed litt hipster! -
Hehe. Flott! :)
Jeg har bare truffet på noen som jobbet i butikken en gang. Han sa litt surt at han jobbet der, men så gikk han bare videre. Verre var det ikke. Ellers har jeg truffet noen andre som har gjort det samme som meg noen få ganger, og det har alltid bare vært hyggelig. Vi har slått av en liten prat og fordelt tingene etter hva hver av oss helst har lyst på.
Jeg har vært borti What's for freegan dinner, men har ikke sett så mye på det. Det tror jeg jeg må gjøre. Får vel linke til den fra frigan.no og, tenker jeg. -
Til awerty. Jeg føler med deg. Jeg er selv over 40 som du beskriver deg selv som, og har råd til alt det jeg har lyst på i butikken.
Jeg tenker på alle de som ikke har råd til, eller anledning til å få tak i sånn flott mat som vi kan hente fra "søppelet" som butikkene i nærmiljøet kaster bort. Dermed blir det lett å hente flott og gratis mat fra søppelbøtter og containere fra overfloden vi har rundt oss. Jeg passer på at overfloden kommer andre mennesker til gode, og tenker at: "dersom jeg kjøper mindre, vil butikkene ta inn mindre, og dermed vil mindre bli kastet". Derfor kan mitt overskudd, som jeg ellers ville brukt på mat, bli investert i mennesker som ikke har samme vilkår som meg. Jeg kan gjøre det lille jeg kan for at verdens resurser skal bli bedre fordelt, og kanskje det kan føre til at et ekstra barn kan vokse opp og bidra til verdens redning. Alle hjelpeorganisasjoner trenger penger, og alt jeg sparer på å "dumpstre" havner hos disse. Hvis du skulle bli "busted" men samtidig forklarer dette, kan jeg garantere at du vil få mere beundring enn rare blikk. "Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen"...
Velkommen!
For å engasjere deg på denne siden, klikk på en av disse knappene:
