Vennligst ikke skriv navn på butikker her. Legg dem inn på Trashwiki og link dit. Dette for å hindre at butikkeier ser at søpla deres snakkes om begynner å låse den inne.
Lever du av andres overskudd, eller er du bare nysgjerrig? Du er uansett hjertelig velkommen her!
Hvordan snakke om overforbruk med venner og familie?
  • Dette spørsmålet stilles av en på r/anticonsumption på Reddit.

    Det er et viktig og vanskelig spørsmål. Kanskje spesielt nå i jula, når mange skal tilbringe mye tid med familie, omgitt av et ekstremt overforbruk både av ting og mat.

    Så, snakker du noen ganger om dette med venner og kjente? Har du prøvd å ta det opp i forbindelse med jula? Eller ellers…? Hvordan går man egentlig fram?
  • Haha! Du er på reddit du òg ja :)

    Når det gjelder spørsmålet så har ikke jeg noe stort problem med hva, eller hvor mye folk personlig forbruker. Vi må skape bærekraft positivt, gjennom å utvikle og ta i bruk bærekraftige måter å produsere på; å trappe ned forbruket kan i seg selv bare utsette en øko-kollaps, ikke begrense eller forhindre den.

    Jeg synes heller ikke det er så vanskelig å akseptere at folk tenker annerledes enn meg. Jeg prøver å huske på at mitt perspektiv ikke har oppstått i et vakum. Jeg føler ikke at jeg ofrer meg, og velger å leve et kjipere liv for å gjøre "etiske" ting, men heller at faktorer utenfor min kontroll har påvirket meg til å ville gjøre dem.

    Det kan jo også hende at jeg er heldig med venner og familie. De provoserer ikke meg, og jeg provoserer ikke dem så vidt jeg vet :)
  • Hehe. Ja, jeg er også veldig heldig. De fleste i familie og vennekrets forstår at overforbruk er et enormt problem, ikke en vanlig, hverdagslig greie som ikke betyr noe.

    Om bærekraftige måter å produsere på: Tja, tjo. Det er selvsagt veldig bra å gjøre produksjonen mindre miljøskadelig. Men samtidig ser jeg litt motsatt på det: Jeg tror det er nesten umulig å gjøre all produksjon så harmløst at vi kan fortsette med noe i nærheten av det forbruket vi har i dag i lengden.
  • Før jul informerte jeg selv familien om at jeg ikke kom til å kjøpe julegaver dette året. Det føltes som et stort tabu å bryte, selv om ingen egentlig reagerte voldsomt på beslutningen min. De vet jo om mine standpunkter angående overforbruk.

    Det som var interessant var at jeg sa at jeg heller ikke ønska noen julegaver. Til tross for det, valgte familien å gi meg gaver. De følte vel at det ble et for stort tabu for dem å bryte. Det er synd at forbruk bare er blitt en vane som man til å med blir pressa på mot sin vilje.